(note: Hvis du vil hoppe over historie og bare komme til listen, se lengre ned!)

Jeg har vært en gamer nesten så lenge jeg kan huske. I hvertfall siden moren min kjøpte en Atari7800 til min søster og meg på slutten av 80tallet, forstod jeg fort hvor mye dette underholdningsmediet skilte seg fra TV og bøker (jeg sier bøker, men kan være ærlig å si jeg ikke leste så fryktelig mye og mener selvfølgelig tegneserier).

«Thank you Mario! But our Princess is in another castle!»

Toad, Super Mario Bros.

I starten gikk det stort sett i fryktelig enkle spill. Vi snakker jo om Atari, og etter hvert NES… Selv om spillindustrien allerede her hadde kommet lang vei, var det fortsatt veldig lite fokus på storytelling, og mer fokus på den ene nye spillmekanikken de ville vise frem så mye som mulig. Hele løpet med å pushe grensene på grafikk hadde i

Jeg har selv ikke vært innom alle konsollene (hvem har vel det..), så når jeg nå prøver å sette ned en liste over de spillene som har betydd mest for meg gjennom tidene, så er det MIN liste. En liste basert på det utvalget av spill jeg selv har et godt forhold til, og som jeg ofte har tenkt tilbake på i senere tid. Spill du aldri helt klarer å glemme.kke helt startet enda, men ville få mye større betydning de senere årene.

«War. War never changes. But men do, through the roads they walk.»

Narrator, Fallout: New vegas

Bare for å ta en kjapp gjennomgang av de konsollene jeg har vært innom frem til nå, så er min historie følgende: Atari 7800NESSNES (Bestekameraten min fikk seg denne og vi slo ihjel MYE tid sammen her) – PlaystationNintendo 64 (samme bestekamerat fikk denne, og minst like mange timer her) – PC (ikke en konsoll, men tar den med) – XBOXXBOX 360PSPPlaystation 3Nintendo 3DS Playstation 4Nintendo Switch.

Jeg har så og si ikke vært innom hverken Playstation 2, Gameboy, Sega Genesis, Atari Lynx, Amiga, Atari Jaguar, Sega Saturn, Dreamcast, Gamecube, Wii, Wii U, Xbox One eller Playstation Vita.. for å nevne noen… så ingen eksklusive spill fra disse konsollene vil bli nevnt i min liste.

Regler

  • Dette er ikke nødvendigvis et spill som hadde klart seg så fryktelig bra om det kom ut i dag, men nostalgien og inntrykket det gjorde på meg den gang sitter fortsatt igjen.
  • Jeg sier «all time» men det betyr all-time fra min første konsoll og frem til idag (17. mars 2019)

Zelda: A Link To The Past (1991)

Jeg spilte aldri Zelda på NES (gikk mer i Mario, Tetris og Blaster Master) så var først på SNES jeg hadde mitt første møte med Link.

Beste minne: GULLHANSKEN!! som kameraten min og jeg ropte i kor etter å ha løpt rundt flere timer.


Tomb Raider (1996)

Oh Lara.. Ekstrem seige tank-kontroller og et storyplott som absolutt ikke henger på grep, men med mye fokus på å løse puzzles, store rolige omgivelser som kan utforskes og noen få hektiske skytekamper satte standarden på 3D action plattforming.

Beste minne: en viss bjørn..


Fallout 2 (1998)

Hvorfor 2 bedre enn 1? 2 føles mye mer polert enn det første, samt flere muligheter å løse et problem på. Føles også ut som et spill som ble laget for fansen, men mye mer humor og referanser enn det første. (og mindre bugs..)

Beste minne: I min versjon var ikke barn lov å ha med, så de løste det med å gjøre de usynlige.. Noe spesielt når de fortsatt løper rundt og prater (og må finne de pga sidequests)


The Legend of Zelda: Ocarina of Time (1998)

Plass til en Zelda til? jepp! Spesielt når man muligens snakker om verdens beste spill! Et spill som alene kan stå for å ha forandret hele spillverden og som fortsetter å ha innflytelse på spill som lages idag.

Beste minne: Song of storms


Metal Gear Solid (1998)

Det er to spesifike episoder som har brent seg fast i minnet: For å ringe Meryl i spillet, måtte du finne koden på baksiden av spillcoveret, og kampen med Mantis som leser minnekortet ditt og endrer dialogen basert på andre spill du selv har spilt. #mindblown


Diablo 2 (2000)

Enda en serie som holder seg godt idag uten å forandre så fryktelig mye av hovedgameplayet. Selv om mange sikkert mener det første Diablo spillet betydde mer for spillhistorien, hadde bedre story og var mørkere, er det D2 som jeg husker best.

Beste minne: Det å spille online multiplayer sammen med en venn i 2000 gjorde dette til en helt unik opplevelse.


Anachronox (2001)

Endelig et spill som kanskje ikke ALLE har hørt om! Et WRPG satt i en dystopisk verden. Det som gjør at det her skiller seg litt ut, er humoren, karakterene du kan ha med deg (f.eks får du valg om å befriende en krympa planet..) Og masse minigames!

Beste minne: plot-twisten på slutten.. den så jeg ikke komme!


Star Wars Knights of The Old Republic (2003)

Kotor kom ut «rett etter» episode II hadde gått på kino. En tid hvor de prøvde å dytte Star Wars til en enda bredere målgruppe enn tidligere. Kotor tok for seg både den litt mørkere siden av krigen, men også enkelheten fra de nyere filmene.

Godt kampsystem og spesielt bra vekt på historien her gjør at jeg har veldig gode minner fra dette spillet.


World of Warcraft (2004)

Ble aldri helt fanget av hypen i forkant av lanseringen, og husker jeg litt motvillig kjøpte spillet av en kollega som hadde bestilt to, men dette er virkelig et av de spillene jeg så absolutt ikke vil se min total playtime i!

En verden man enkelt kan bli ekstremt oppslukt i og en bransjestandard på «bare ett oppdrag til», «bare en level til», «bare en fisk til»… Alltid bare en liten ting til på lista som må gjøres før man kan legge seg, også er klokken plutselig 05.

Beste minne: Lakeshire. Føles som en plass hvor jeg vokste opp.


Mass Effect (2007)

Også et spill hvor jeg egentlig ikke forventet så fryktelig mye. Bare «enda et Alien vs Earth spill», men her er det hele settingen som gjør det så bra. Musikken og atmosfæren. Folk her forventer ikke så mye av deg, men du er mer enn klar for å vise hva du kan når først en ukjent krise rammer jorda.

Kampsystemet har forbedringspotensiale, men utrolig godt skrevet plott og dialoger veier veldig opp.

Beste minne: Når jeg endelig forstod hva the reapers var


Batman: Arkham Asylum (2009)

Et spill som har alt! utrolig lekkert kampsystem, superbra manus og dialoger, haug med plot twists, nydelig verden, «alle» de kjente karakterene fra Batman universet, metroidvania, masse skjulte items man både må finne og løse, også Mark Hamill som Joker da.


Portal 2 (2011)

Nå større og med mer varierte puzzles, coop modus, Stephen merchant, og ny sang på slutten…

Likte du det første så liker du garantert også nr2. Her har de fått polert spillet litt mer. Det som i nr1 bare var en liten twist på et puzzle som magisk fikk en story, har nå fått en mye større mulighet for å klare seg i en mer storykrevende bransje.


The Last Of Us (2013)

Snakk om story! Trur kanskje dette er første gang jeg virkelig har sett dramaturgien blitt kjørt helt perfekt ut i et spill. Dette er mye nærmere en film enn et spill og de presser deg for følelser på alle mulige plan.

En nådeløs og nydelig verden som lar deg slappe av i akkurat de få minuttene de gir deg før de snur alt på hodet igjen og drar deg nedi et mørkt hull igjen.

Et spill med en helt ekstrem fokus på story som man nesten like godt kan spille på letteste vanskelighetsgrad for å bare velge dette fremfor en film.


Grand Theft Auto V (2013)

GTA har fått holde på lenge, og man ser enkelt at Rockstar fortsetter å lære. I denne utgaven ser man igjen et ekstremt fokus på story.

Denne gangen velger de å følge tre ganske ulike protagonister som sammen må løse sine egne problemstillinger før rulleteksten kan fyke over skjermen.

Det som imponerte meg mest her var den utrolige variasjonen i hvert eneste oppdrag.


Fire Emblem Awakening (2013)

Viste ikke helt hva jeg gikk til når jeg startet mitt første fire emblem, men løpet av en kjapp time var jeg både hekta, og hadde restartet 3ds`en min utallige ganger..

De fleste har muligens vært borti FE på mobilen, og fullversjonen er litt av det samme, bare mye større kart, MYE vanskeligere og permadeath på karakterene.

FE er for deg som liker å ha det vanskelig. Trenger en utfordring og er en jævel på å løse taktiske puzzles.


Destiny (2014)

Som med WoW er dette enda et spill jeg ikke ønsker å se total playtime.. D1 er spillet som gjorde at jeg hoppet over på PS4 på sin launch day uten veldig store forutsetninger på hva jeg gikk til. Storyen her er ikke så mye å snakke om, men selve gameplayet er sykt avhengighetsskapende!

online coop fps vs pve er(var) en smal sjanger på tidspunktet, men D1 la virkelig lista for hvordan en fasit bør være. De tar også litt inspirasjon fra WoW hvor de får deg til å ha lyst til å bare gjøre en ting til… og enda en..

Beste minne: Sitte oppe til 04 en natt med gjengen for å ENDELIG knuse Skolas i PoE!


Bloodborne (2015)

Jeg ga både Dark souls 2 og 3 et (lite) forsøk før jeg startet på Bloodborne når det kom ut. Døde 10-20 ganger på relativt kort tid og la det bare fra meg. «Dette er ikke underholdning» tenkte jeg, og glemte det i tre år. Husker ikke hvorfor jeg følte for å gi det et nytt forsøk, men OH DAMN for en ekstrem mestringsfølelse man får etter å klare slå sin første boss!

Utrolig godt gameplay, forvirrende (men gjennomført) lore og selvom du dør hele tiden så er det alltid din egen skyld. Litt etter litt blir du bedre og kommer deg videre.

Beste minne: Etter tredje dagen(…) klarte jeg endelig å overvinne Father Gascoigne og tenkte medengang «I CAN DO THIS!!»


The Witcher 3 (2015)

Gjennomført story, ganske perfekt kampsystem (sett bortifra framerate), masse eastereggs, gigantisk verden, drøss med egne spillmekanikker, gode underholdende sidequests og en Gameplay tid på typ 100 timer, og det er før man tenker på rundt 50 timer ekstra i DLC!

Witcher 1 og 2 fikk ikke akkurat like mye skryt, men nr3 i rekken gjorde at det lille firmaet CD Projekt RED over natten ble et av de ledende utviklerteamet å se etter i tiden fremover.

Beste minne: Uma!


Persona 5 (2016)

Hørt på Gamestop etter jeg spurte hvorfor det var så billig: «det er litt sært og liten interesse». Da tenkte jeg mitt og la forventningene ganske så lavt, og det var muligens det som gjorde det!

Overaskende voksne temaer for å følge en gruppe skoleungdommer, masse herlig musikk som jeg har tatt megselv i å høre på i Spotify, og muligens det første JRPG jeg har likt godt. Det avslappende tidspresset man har i vanlige skolehverdagen, og kampene og taktikken man kjører på i resten av spillet gjør det til en perfekt combo.

Beste minne: Menygrafikken


Celeste (2018)

Er stort sett allergisk mot spill som Celeste. Et spill som prøver alt det kan for å ligne på noe som var utdatert i 1990 gir ikke meg så mye, men her tok jeg så så feil.

Et virkelig vanskelig plattformspill hvor du må forvente å dø gang på gang på gang, men gjør ikke så mye når det bare tar noen frames til du kan prøve på nytt.

Masse god musikk og et gjennomført tema som får deg til å tenke bedre gjennom din egen psyke.

Spillet i segselv er ikke veldig vanskelig, men gi B- og C-sides et forsøk!